Private og offentlige barnehager

I Nordlys 5.2 svarte Torleif Lyngstad på mitt leserinnlegg om hvorfor Haugenstykket og Marsveien burde blitt bygd i offentlig fremfor privat regi.

Lyngstad ville ha en enkel forklaring på hvorfor private barnehager kunne gjøre noen til mangemillionærer, mens det offentlige ikke engang klarer å få driften i balanse. Det er et godt spørsmål, og jeg vil etter beste evne gi et svar.

Utgangspunktet for de private barnehagene er at de skal få like mye penger til drift av sine barnehager som det vi bruker på de offentlige barnehagene. Det er flere måter å beregne dette tilskuddet på rundt i landet, men hovedregelen er at de private barnehagene får 96 prosent av det vi bruker på de kommunale barnehagene. Dette beløpet er i konstant endring, og beregnes fra de kommunale barnehagene sine budsjetter og blir justert underveis i året.





Ut fra dette skulle en tro privat barnehagedrift var billigere for kommunene siden de kun får 96 prosent av de offentlige barnehagene. Dessverre er det her vi har lurt oss selv inn i en kollektiv misforståelse. La oss forenkle dette ved å bruke noe som er lettere å måle - for eksempel ferger.

Vi har to fergeruter, de som kjører over veldig lange fjorder i hardt vær og de som har veldig korte turer. Vi ville følt det urettferdig hvis disse fergene skulle fått det samme tilskuddet selv om begge kjører ferge. Vi ville også protestert hvis de på den korte ruten fikk 96% av gjennomsnittskostnadene til fergene på den lange ruten, uavhengig av hvor mye de faktisk brukte. I barnehagesektoren er vi derimot organisert slik.

Vi ser at de kommersielle barnehagene tar de letteste, største og mest profitable barnehagene. De har barnehager som koster under gjennomsnittet å drive og tjener godt på denne differansen. Jeg skal gjengi noen av de forholdene som skaper dette gapet.



1. Personalkostnader.

I 2011 brukte kommunene 506.891 kroner per ansatt i personalkostnader, mens de private brukte 426.706 kroner. Forskjellen i dette tallet skyldes flere forhold, men det er i hovedsak at de har bemanning med lavere ansiennitet og flere ufaglærte, det gir lavere lønnskostnader. I tillegg ser vi det er vesentlig dårligere pensjonsvilkår i de private enn i de kommunale. En kunne tenkt seg at kommunen hadde fulgt i de samme fotsporene, men da må en spørre seg om det er det vi ønsker? Lavere lønn og dårligere pensjoner til de som passer på barna våre? For min del er svaret nei.



2. Færre ansatte

Bemanningstettheten er lavere i private barnehager enn i kommunale barnehager, på landsbasis er det 5-6 prosent færre voksne målt mot antall barn. Det er åpenbart det gjør det billigere, det er mer tvilsom barnehagen blir bedre.



3. Spesiell tilrettelegging

I fergeeksemplet var det noen fjorder som er korte, mens andre er lange og krever mer fra oss. Det samme er tilfelle med barn, noen trenger lite tilrettelegging, mens andre trenger mer tilrettelegging. I dag har de kommunale barnehagene relativt sett flere barn som trenger spesiell tilrettelegging.



4. Lavere driftskostnader

I mitt forrige innlegg pekte jeg på nybygg av to barnehager som begge har lavere driftskostnader fordi de er nye og store. Hvis kommunen holder gamle og små barnehager selv, mens de gir nye store barnehager til de private, slik som Haugenstykket og Marsveien, vil dette forsterkes.

Dette er de fire mest avgjørende faktorene for at private tjener penger, mens det offentlige går i null. I tillegg vil det alltid komme lokale forhold med dårlig drevne og veldrevne barnehager, men jeg har holdt det utenfor for å ha fokus på de overordnete linjene.





Siden barnehageutbyggingen er inne i en ny fase, med lavere vekst, mener jeg det er på tide å revurdere organiseringen. Jeg mener vi skal «back to basic» og bygge de i offentlig regi. Det er best for samfunnet, barna og skattebetalerne.

Jeg håper det var svar på spørsmålet til Lyngstad.