«Industrien - hva nå?»

Industrien og arbeidsplasser i Moss har vært gjenstand for enorme omveltninger. Synsinger og meningsytringer har haglet. Widar Salbuvik er en av dem som har sterke og bestemte meninger rundt saken.

Moss har gått fra å være en viktig industriby med utallige industriarbeidsplasser og sjenerende mosselukt til å bli en aktiv og hyggelig kultur- og serviceby. Dette betyr mye på antall arbeidsplasser, framtidsutsikter og kommunale inntekter. En debatt rundt hva framtiden bringer vil rulle og gå i lang tid framover og Salbuviks viktige innlegg vil nok være med å fyre opp under denne. Byavisa følger opp saken både i neste uke og ved senere anledninger. Her er Salbuviks innlegg i debatten:

Nedleggelsen av Peterson er trist, spesielt for de som er direkte berørt, men også for regionens samlede industrielle miljø. Ingen savner vel strengt tatt mosselukten (som Word tankevekkende nok retter til «masseflukten»), men bedriften savnes av ansatte og leverandører.

Vi hører ofte at industrien er dømt til nedleggelse og utflytting til lavkostland. Vi skal leve av handel, reiseliv, omsorgstjenester og kultur. Slike holdninger sitter dypt, også hos tradisjonelt industrivennlige politikere. Man gjør derfor i liten grad analyserer av hvilke muligheter vi har for fortsatt industriutvikling i regionen vår. Om ikke annet så fortjener arbeidstagerne at denne analysen gjøres.

Overordnede betraktninger. Bedriftenes kurranseevne er resultatet av kostnadsnivå, kompetanse, markedstilgang og mye annet. Her er Norge i toppsjiktet i verden, mye takket være høy generell kompetanse, stabilitet og ikke minst tilgang til naturressurser. Går man dypere blir likevel bildet mer nyansert. Litt forenklet har vi fire hovedområder:

• Oljerelatert virksomhet. I sterk ekspansjon og driver opp lønninger og andre kostnader.

• Offentlig sektor.

• Leverandører til den innenlandske private sektor. Nyter godt av høy kjøpekraft, men utsatt for økende konkurranse fra utlandet.

• Øvrig næringsliv. Sliter med økende kostnadsnivå som oljen skaper og svekkede eksportinntekter preget av eurokrise og annen elendighet.

Den oljerelaterte industrien forventer sterk vekst både innenlands og på eksportsiden. Øvrig industri venter bare moderat vekst hjemme, og endog nedgang i eksportmarkedet. Disse markerte forskjeller i fremtidssyn vil få konsekvenser for vekst, ansettelser og verdiskapning i lokalsamfunnet, alt etter hvilket næringsliv regionen har.

Oljealderen er ikke over. Det er en oppfatning at oljevirksomheten i Nordsjøen er på hell. Det er imidlertid noen viktige forhold å merke seg. For det første har ny teknologi forlenget produksjonen på norsk sokkel ved at man kan fortsette å hente olje fra brønner som med gamle metoder var ansett som uttømte. For det andre har en rekke nye aktører kommet på banen. Med ny teknologi og lavere kostnader har disse gjort nye funn slik at det blir økonomisk forsvarlig å utnytte mindre og mer spredte forekomster av olje.

Fra oljeproduksjon til leverandørindustri. Salg av olje og gass er fortsatt en stor inntektskilde for Staten og bidrar til årlig vekst i «Oljefondet». Men de senere år har også norsk leverandørindustri blitt en viktig eksportinntekt. Den vokser kraftig uavhengig av norsk oljeleting og produksjon.

Det er flere grunner til dette. Olje finnes på stadig større dyp og i områder med krevende værforhold. Løsninger for dette er nettopp hva vi i Norge har utviklet i mange år. I tillegg har vi verdens strengeste krav innen helse, miljø og sikkerhet. Norsk kompetanse og troverdighet på dette området blir verdsatt stadig høyere. Dette gir oss mange års teknologisk forsprang på leverandører og operatører fra andre land og dermed en svært konkurransedyktig leverandørindustri.

Hvor stor er leverandørindustrien til oljenæringen? Investeringene bare i norsk sokkel i år forventes å komme opp i kr. 185 milliarder. Prognosen for 2015 er en investering i Norge på kr. 250 milliarder - en dobling på fem år. En hoveddel av dette er produsert i Norge. I tillegg øker norsk eksport av slik teknologi til alle deler av verden. Dette er summer som nærmer seg den samlede investering i landbasert industri i Norge, Sverige, Finland og Danmark til sammen!

Du kan reise til sverige danmark med ferge

Har dette relevans for Mosseregionen? De regioner som opplever vekst i dag og i fremtiden, har en betydelig andel av sitt næringsliv knyttet til oljeproduksjon eller oljerelatert leverandørindustri. De som svekkes, som vår region, er preget av industri som sliter med norske kostnader og svekkede eksportmarkeder.

Det er lett å resignere overfor de «heldige» vestlendinger og legge skylden på at vi har en uegnet beliggenhet. Min påstand er at Mosseregionen IKKE har geografien mot seg. Dette synliggjøres når Aker Solutions i Moss vinner opp-drag i Australia.

Mosseregionen har store menneskelige ressurser som er interessante for, eller allerede engasjert innen, offshore-bransjene. På grunn av omfattende utpendling til Grenland, Vestfold, Oslo og Lysaker er det vanskelig å kartlegge den kompetanse som er bosatt i Moss og omegn. En stor og viktig ressurs er de som allerede har mistet sine jobber i den lokale industri. Dette er folk med kompetanse og erfaring som passer godt inn i leverandørindustrien. De fortjener at vi anstrenger oss for å legge til rette for lokale arbeidsplasser, ikke omskolering til plattformarbeidere og ukependling til Nordsjøen.

Offshore - bransjene, hva er det? Det blir ingen base i Moss for oljeleting eller produksjon. Det som er interessant er leverandørindustrien som forsyner olje- / offshore bransjen med alt den trenger for sin virksomhet. Det er reelt ingen hindringer for å drive med «engineering», lettere konstruksjoner, vedlikehold eller produksjon av «subsea» utstyr i Mosseregionen.

Mer enn halvparten av den landbaserte verdiskapning innen denne bransjen skjer ikke på Vestlandet, men fra Kongsberg, langs vestsiden av Oslofjorden og til Sørlandet. Det er billigere å produsere en enhet på Østlandet og flytte den til Rogaland enn å flytte arbeidskraft herfra for å produsere i Stavanger. Tilgang til folk og lokaler peker klart i retning av vår region for videre vekst i denne næringen.

Mosseregionen har allerede noen utmerkede bedrifter i bransjen, preget av vekst og lønnsomhet. Andelen av slike bedrifter er imidlertid nesten påfallende lav. Påfallende fordi det står i kontrast til de gode forutsetninger vi har i dette markedet.

Hva har vi å by på i Mosseregionen? Takket være regionens beliggenhet og industrielle tradisjon har vi et godt utgangspunkt for ny industri:

• Kvalifisert arbeidskraft.

• God tilgang til underleverandører.

• Kaifront.

• God infrastruktur (alt er relativt).

• Kort vei til Vestfold / Grenland / Oslo.

• Pendleavstand for svensk arbeidskraft.

På en konferanse i Stavanger ble det nylig presentert 20 selskaper innen denne bransjen. Alle, med ett unntak, oppga mangel på folk som den største hindring for vekst i sitt selskap. Det ene unntaket var en stor leverandør av engineering, vedlikehold og installasjonstjenester hvor man sa det motsatte. «Vi ligger heldigvis på Østlandet og har bedre tilgang på folk!»

Hva mangler Mosseregionen? Jeg har gjort meg mange tanker om hvorfor vi ikke har større vekst og tilflytting av næringsliv i Mosseregionen. Jeg har ingen fasit, men sammenlignet med andre regioner, hvor jeg har vært dypt involvert i næringsutvikling, ser jeg enkelte spørsmål som vi må tåle å stille:

• Har vi tilstrekkelig samordning av næringspolitiske tiltak?

• Løfter vi frem lederskikkelser, eller lar vi dem pendle ut sin kompetanse og sine ambisjoner?

• Synliggjør vi regionens muligheter?

• Fører vi en effektiv dialog med bransjeaktørene, kapitalkildene og innovasjonsmiljøer som Kongsberg, Kjeller m.fl.?

Mye bra gjøres, men vi må ha i bakhodet at de fleste regioner i landet vårt har en offensiv næringspolitikk og de bruker store ressurser på å fremme sine interesser. Vi får ingen ting gratis, men bør likevel prøve.

For å teste mine egne tanker stilte jeg spørsmålet til en større engineering-bedrift, om hvorfor de ikke var etablert i denne flotte byen vår. Svarene kom i form av noen spørsmål tilbake: • Er vi blitt invitert dit? • Er det tilgang til folk der? • Er det kaiplass?

Så kom det noen erkjennelser:

• Det er ferge over til Vestfold i Moss!

• Det er kort vei til Sverige fra Moss!

• Det er under en time til Oslo fra Moss!

Denne tilbakemeldingen er ingen overraskelse for oss som kjenner næringslivet i denne regionen. Vi som bor her vet at Mosseregionen har alle muligheter. Muligheter har imidlertid liten verdi om de ikke blir utnyttet. Det må skapes forståelse for industriens muligheter, det må mobiliseres vilje og det må hentes inn ressurser til å drive aktiv innhenting av nye bedrifter til Mosseregionen. Først da får vi den andel av fremtidsrettet industri som regionens arbeidskraft fortjener.